Det kan være at jeg er blitt en gammel ugle (født i 91, tross alt), ellers så kan det rett og slett være at det er et symptom på verdenen vi lever i. Støykansellering. Vi kritiseres for at vi ikke snakker med hverandre på trikken, på bussen og på fly og tog. Men, er vi kanskje litt forsynt? Forsynt av landskap hvor det tidligere var klikking fra skrivemaskiner og arbeidsstøy som kroppen etter hvert lærte seg å fade ut, og hvor det nå stormer inn mennesker rett som det er, telefoner ringer, møter foregår og hvor den totale støyen rundt oss er blitt så høy at vi bare trenger å kansellere verden litt?
Jeg lever med en kronisk smertesykdom og var tidligere en svært sosial fyr. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, er nysgjerrig på folk og på livet og jeg liker dype og lange samtaler, men av og til trenger jeg en pause. Ofte er den beste tida nettopp med lyd på øret til og fra jobb eller når jeg er ute og handler eller gjør ærend. Ikke fordi jeg ikke nødvendigvis vil være sosial, men fordi jeg syns det er godt å stenge verden ute og finne min puls med enten lydbok, podkast eller musikk. Så heier jeg selvsagt på de som vil snakke med andre - som vil snakke med dem, men alt til sin tid, sier nå jeg. Og der, hadde jeg skrevet meg bort, og under følger ukas tre oppgaver med temaet Støykansellering.
Støykansellering
Stoppeklokkeoppgaver
Velg en av de tre oppgavene under. Start med å skrive setningen og så det første du tenker når du leser setningen eller det kursiverte ordet. Skriv uavbrutt i 5 - 15 minutter. Bruk timer.
Hvis du stopper opp, skriv ordet eller setningen på nytt og på nytt igjen til du kommer på noe mer å skrive. Husk at det er lov å skifte retning underveis.
Gjenta gjerne samme skrivestarter på nytt senere, eller gå tilbake til teksten etter et lite opphold. Sjansen er stor for at du sannsynligvis ender opp med en helt annen retning og en tekst du kan få bruk for senere.
Han rev av henne headsettet og pekte mot den tomme barnevognen.
Støykanselleringen var ikke tilstrekkelig til å overdøve hun som snakket til seg selv og masserte seg selv i samme retning som klokka i kontorlandskapet.
Hadde ikke støykanselleringen vært avslått, hadde han brent inne.
Lykke til!
Hilsen Runar