Stoppeklokkemars
31 skrivestartere
Å innarbeide vaner tar tid, men betyr kanskje også at man må gi slipp på noe annet. Når man gir slipp på noe annet, åpner man også opp for å bruke tid på mer av det man egentlig vil eller har lyst til. For tida sliter jeg med å få tid til den daglige skrivingen, men prøver så godt jeg kan og vet jo at før jeg kan publisere skrivestartere til dere, så bør jeg ha prøvd dem selv. Derfor har jeg den siste tiden prøvd å få til en skriveøkt om morningen enten hjemme i notatboka eller på trikken på mobiltelefonen hvis jeg vet at det er lite sannsynlig at jeg vil få det til etter arbeidstid.
Jeg merker at det kan svinge hvor mye jeg får skrevet når jeg gjør det på den måten, samtidig som jeg vet med meg selv at det er som med yoga eller løpetrening. Hvis du sluntrer unna, blir det ikke lettere og progresjonen stopper. Nøkkelen er å holde fast, enten det blir lite eller mye. Her er et utdrag fra en skriveøkt på trikken med utgangspunkt i en av månedens stoppeklokkeoppgaver. Om det blir noe mer vet jeg ikke, men karakteren Johanne kan fort ende opp med å bli del av et annet skriveprosjekt senere.
Hva i alle dager gjorde han her? Johanne merket uroen i kroppen. Det måtte være en tilfeldighet. Han kunne da ikke vite at hun skulle være med på denne flyvningen. Eller kunne han det? Hun lot blikket gli oppover brua opp mot gaten og kjente at beina under henne holdt på å svikte. Hun trakk pusten dypt og prøvde å gjenvinne balansen. Hun hørte at det ble gitt beskjed om at flyet var klart for boarding og i samme øyeblikk ble sperrebåndet åpnet og passasjerene begynte å entre kabinen.
- Velkommen!
- Heisann!
- God morgen!
- Unnskyld, kan du ta et steg inn til siden?
Hvordan arbeide med stoppeklokkeoppgaver?
Ta utgangspunkt i dagens dato for å finne setningen du skal ta utgangspunkt i, eller velg en tilfeldig setning på lista under.
Les setningen. Hvis setningen i skrivestarteren ikke fenger deg, ta utgangspunkt i det kursiverte ordet. Hvilke tanker eller assosiasjoner får du?
Skriv uavbrutt i 5 til 15 minutter. Sett gjerne på en timer.
Ikke sensurer deg selv. Skriv det som dukker opp i hodet ditt. Skulle du likevel stoppe opp, skriver du den forrige setningen eller det ordet du nettopp skrev, på nytt igjen og igjen til det løsner.
La teksten få hvile litt i notatboken eller på harddisken før du eventuelt tar den frem igjen. Avstand gjør at vi ser klarere og ikke oversensurerer oss selv.
Skrivemuskelen må trenes for å bli god. Se på disse skrivestarterne som treningsøkter. Hver tekst kan bli, men må ikke nødvendigvis være starten på noe større. Etter hvert som du blir vant med denne måten å skrive kreativt på, vil du etter hvert se at ordene kommer lettere og lettere og at assosiasjonene blir stadig flere.
Stoppeklokkemars
Paragrafene vant alltid over parforholdet.
Det var ikke hvem som helst som fikk audiens her.
Vitsene var så tørre at sølvkreene hadde rømt leiligheten.
Slike skudd fantes det ikke vester for.
Ute på fotballbanen løp en tidsinnstilt bombe.
Han ble ivrig da den andre foreslo å dyppe laksen inne på kjøkkenet.
Ingen fikk lov til å forlate kabinen.
Trassen fikk henne til å bruke samme klut på alle flater.
Å bli sviktet av en overkonduktør var verre enn å bli tatt uten billett.
De foldet hendene og ba en stille bønn om at det hele snart ville være over.
Putekrig hadde aldri vært så morsomt som i voksen alder.
Ingen la merke til at koffertene var tomme.
Hun stakk heklekroken i støpselet i håp om en ny start.
Odøren fra oksekrafta satte sitt eget lille preg på hverdagen for de andre i etasjen.
Da han sammenlignet det hele med å innta en pinneis, ble han sendt på dør.
Kokkeknivene var skarpere enn oppskriftene.
Den største frykten var ikke å miste seg selv, men å miste den andre.
Presten trodde mer på værhanen enn på de som kom for å skrifte.
Kakeboksen hadde fått hele nabolaget til å frykte hva som ville bli det neste.
De anså seg begge som morgenkåpedyr.
Da hun begynte å kalle ham for suttekluten ble det raskt slutt.
Pillene hadde ikke den effekten kollegiet hadde håpet på.
Pungen var tom og det samme var leiligheten.
Neglelakken sto i stil med den tilbakevendende fotsoppen.
Ullgenseren var det eneste hun hadde igjen.
Fuglene gispet da de så hvem som hoppet til køys i 5. etasje.
Ingen nødutgang ville kunne redde denne flyverten.
Denne hevelsen kunne hun leve med hele livet.
Rollespill med tårn og løper hadde ikke vært noe til sjakktrekk.
All autoriteten hennes lå i refleksvesten.
Kontrolløren byttet gjerne bot mot egen bedring.
God skrivelyst!
Hilsen Svale 𓅨