Stoppeklokkemai
31 skrivestartere
Gratulerer med arbeidernes dag!
Enten du befinner deg på fjellet, nyter en langhelg, slapper av hjemme eller går i tog og kjemper for dine og andres rettigheter - her er månedens skrivestartere!
Livet blir ikke alltid som en har tenkt seg. Plutselig skjer det ting som rusher deg fremover med glede og adrenalin. Andre ganger setter store påkjenninger eller sykdom deg tilbake. Uansett hvor du befinner deg på skalaen er det viktig å holde fast i noen av vanene og rutinene som gir deg påfyll og holder skapergleden i gang. Noen få minutter til og for deg selv kan gjøre underverker. Gjør du skrivingen til et fristed og en vane, smitter det som regel over på de andre rundt deg på ulike måter. I samtaler hvor du kanskje møter andre med et mer nysgjerrig blikk, i tekster med kollegaer eller venner hvor du legger merke til noe andre ikke ser og måten du ser og legger merke til verden på.
Atsjo! Nå må allergimedisinen inntas før det blir kaffe og skriving. Lengre ned finner du månedens skrivestartere. Under finner du et utdrag fra en liten skriveøkt jeg hadde med en av dem. Jeg håper du får en riktig fin mai måned!
Samtalen rundt bordet i loungen fløt som vanlig rundt de samme tingene. Gøril med irritabel tarm og som ikke visste om det var verst med brokkoli eller blomkål som tilbehør til middagen. Turid som mente at blomkål var verstingen og visstnok hadde hørt at brokkoli også skulle være bra mot angst. Selv slet hun jo så veldig med denne panikkangsten. Krokodilletårene hennes presset på, og som vanlig var Kristina raskt på plass med en trøstende hånd på skulderen som gjorde at tårene fikk fritt spillerom sammen med mascaren.
- Kostholdet har mye å si for den mentale helsa også, sa Kristina støttende. Det meste sitter i tarmen, vettu.
Agnes visste hva som kom nå. I likhet med henne, så de fleste ned i bordplata mens de konsentrerte seg om et knekkebrød eller ei brødskive, og tok sjelden sjansen på å si noe. Kun Gøril og Turid så med iver i blikket på mellomlederen som allerede var i gang.
- En blir hva en spiser. Ja, bare se på deg, Agnes. Den lettbrusen du inntar til lunsj kan være årsaken til at du ofte har så vondt i nakken og skuldrene. Kristina så medfølende på henne.
Agnes kvakk til. Hva i alle dager var dette?
- Unnskyld meg, men hva var det du sa?
- Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg er sikker på at du ville blitt helt frisk hvis du bare la om kostholdet ditt og lot kroppen få din få lov til å reparere skadene du har påført dem. Du husker vel den gangen vi diskuterte humlepust? Hadde du vært villig til å prøve det er jeg sikker på at du hadde sovet bedre også.
Agnes visste ikke hvor motet kom fra.
…
Hvordan arbeide med stoppeklokkeoppgaver?
Ta utgangspunkt i dagens dato for å finne setningen du skal ta utgangspunkt i, eller velg en tilfeldig setning på lista under.
Les setningen. Hvis setningen i skrivestarteren ikke fenger deg, ta utgangspunkt i det kursiverte ordet. Hvilke tanker eller assosiasjoner får du?
Skriv uavbrutt i 5 til 15 minutter. Sett gjerne på en timer.
Ikke sensurer deg selv. Skriv det som dukker opp i hodet ditt. Skulle du likevel stoppe opp, skriver du den forrige setningen eller det ordet du nettopp skrev, på nytt igjen og igjen til det løsner.
La teksten få hvile litt i notatboken eller på harddisken før du eventuelt tar den frem igjen. Avstand gjør at vi ser klarere og ikke oversensurerer oss selv.
Skrivemuskelen må trenes for å bli god. Se på disse skrivestarterne som treningsøkter. Hver tekst kan bli, men må ikke nødvendigvis være starten på noe større. Etter hvert som du blir vant med denne måten å skrive kreativt på, vil du etter hvert se at ordene kommer lettere og lettere og at assosiasjonene blir stadig flere.
Stoppeklokkemai
Det hjalp ikke på at han kalte seg for gummimannen.
I kveld var det ikke bare vinduene som skulle bli bedugget.
Med mobiltelefonen i den ene hånden og suttekluten i den andre, sank hun ned på gulvet.
Hårbøylen var hennes eneste vei ut.
Presten var av samme årgang som kirkebenkene.
Her kom du ingen vei hvis du ikke fremsto som sytete og sårbar.
Kanelbollene ble stadig flere, og arbeidstimene færre.
Buketten rundt bordet besto for det meste av brennesler.
Etter å ha sett svigersønnen i aksjon, mistenkte hun at han også var kjøpt på TEMU.
Ikke faen om han ga fra seg juletrefoten frivillig.
Hun kunne ikke fordra verken båtis eller grilldress.
Etter mye om og men, bestemte hun seg for å kalle den for krumkaken.
Kubbelysene hadde nok sett for seg en helt annen fremtid.
Duften av vafler spredte seg utover borettslaget.
En dryppende kran var dårlig nytt.
Det eneste hun la bånd på var museflettene.
Det var ikke bare hundene som snuste på hverandre her.
Det eneste som holdt dem sammen var pinnevinen og Dagsnytt 18.
Sjeldent hadde vel en knyttneve gitt så mye glede som denne.
Det hadde ikke blitt annet enn et lite kjekstreff i ny og ne.
Mens kona bjeffet, logret hunden.
Bare ambulansen snart ville dukke opp.
Frisørsaksen fungerte perfekt til formålet.
Plastfolien ville nok gjøre nytten.
Ettermiddagen startet som regel med en vrien lukeparkering.
Det holdt som regel med tre stevnemøter for å få det han ville.
Det var ikke bare kommareglene de var uenige om.
Det var ikke vanskelig å være motstandsmann når en bare vendte kappen etter vinden.
Vekkerklokken hadde reddet dem fra å ta et fatalt feilsteg.
Blikket til sykepleieren gikk i helt feil retning.
Det at Herren ga og Herren tok, begynte å gi mening.
God skrivelyst!
Hilsen Svale 𓅨