Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før? Denne katta her, som nok er mer kosebamse enn katt, maler ikke så mye, men skriver, det gjør jeg. Det er med stor ydmykhet jeg ser at vi blir flere og flere i dette skrivesamfunnet, og det er stas å tenke på at disse oppgavene finner veien hjem til innboksen din og andres, og til alle de som besøker nettstedet jevnlig. Tusen takk for tilliten!
Mange spør hvordan de kan gi tilbake som takk for delingen av oppgaver her inne. Svaret mitt til det er, skriv - og bruk oppgavene selv, del siden med noen som trenger å skrive mer eller bruk oppgavene sammen med elever og studenter. Jeg syns selvsagt også det er veldig stas hvis du kjøper et eksemplar av Skribent til deg selv eller en skriveglad venn eller kollega hvis du allerede ikke har gjort det.
Så, over til ukens skriveinspirasjon. Denne uka er det åtte stoppeklokkeoppgaver du kan velge å bryne eller utfordre deg på. Finn fram notatboka og spiss skriveblyanten eller få fingrene opp fra fanget og over på tastaturet!
Lokkeboksen
Stoppeklokkeoppgaver
Velg en av oppgavene under. Start med å skrive setningen og så det første du tenker når du leser setningen eller det kursiverte ordet. Skriv uavbrutt i 5 - 15 minutter. Bruk tidsur.
Hvis du stopper opp, skriv ordet eller setningen(e) på nytt og på nytt igjen til du kommer på noe mer å skrive. Husk at det er lov å skifte retning underveis.
Gjenta gjerne samme skrivestarter på nytt senere, eller gå tilbake til teksten etter et lite opphold. Sjansen er stor for at du sannsynligvis ender opp med en helt annen retning og en tekst du kan få bruk for senere.
I det siste hadde det ikke bare vært lokket på matboksen han slet med å få opp.
Det var ille nok at arbeidsdagene minnet mer og mer om «Boksen går» enn om å faktisk få noe gjort.
Line hylte til da hun så at innholdet i boksen rørte på seg.
Lokket var umulig å åpne og tilgangen på luft var minimal.
Lokkeboksen hadde fungert som den skulle, så nå var det bare å skru på sjarmen.
Å tenke utenfor boksen var ikke noe de hadde for vane å gjøre.
Brevet han hadde sendt, nådde aldri fram til riktig postboks.
Var det noe statsråden ikke måtte gjøre nå, så var det å legge lokk på sine egne følelser.
Lykke til!
Hilsen Runar