Litterært pusterom, Les og del og Samlesing. Kjært barn har mange navn og det første og det siste er kanskje de mest brukte for tida her i Norge. Siden jeg tenker å dele mer fra mine opplevelser som leseleder i 2025 her og ikke bare på instagram, tenkte jeg det kunne være fornuftig å starte med et kortere, men noe detaljert innlegg hvor du selv kan velge å gå videre i dybden hvis du selv ønsker.
Hva ledet meg til Shared Reading?
Jeg har alltid likt å undre meg over tekster, mer enn å analysere dem. I arbeidet som grunnskolelærer har jeg alltid likt å lese høyt, undre meg og se hvordan tekster kan forandre, være skapende og at leserne i form av elevene kunne være medskapende og at samtalen rundt tekstene kunne lede til ny innsikt og forståelse. Barn og unge legger merke til ord, setninger og handlingen i en tekst på en måte som jeg alltid har vært fascinert av, og derfor har både jeg og elevene likt å lese, sammen og hver for oss. Lite visste jeg da at jeg egentlig bedrev en form for Shared Reading allerede for over ti år siden.
Som voksen har jeg alltid savnet et sted å diskutere tekster på samme måte, hvor undringen over ord eller hva som ligger mellom linjene er i fokus, eller bare hva teksten får meg til å føle. For ofte er det kanskje nettopp det jeg har savna å diskutere med noen eller få utløp for. Hva gjør denne teksten med meg, hva gjør den med andre og hva kan vi legge merke til sammen - er det likt eller ulikt? Hvilke av disse tankene kan eventuelt sette i gang nye tankeprosesser etter lesestunden ? Kan det bygge tilhørighet på tvers og til og med blant fremmede? Tilhørighet til oss selv? Til samfunnet? Til andre?
I en vanskelig periode i livet hvor fysiske smerter eide meg mer enn jeg eide meg selv, kom jeg over Thor Magnus Tangerås og en artikkel om livsendrende leseopplevelser og hans doktograd om nettopp dette. Det var da jeg innså at flere som meg, i ulike deler av livet hadde lest bøker og tekster som hadde betydd ekstra mye for dem, og til og med gjort at de hadde foretatt drastiske livsendringer og mange valgt livet over det motsatte. Nysgjerrigheten rundt Tangerås sin forskning på transformerende leseopplevelser og videre søk, gjorde at jeg kom over en podkastepisode hvor Tangerås og Linda Schade, begge pioneerer på Shared Reading i Norge, fortalte om metodikken, biblioterapi og hva det gikk ut på.
Jeg søkte, opplevde, lette, oppdaget og fant ut mer, og er i dag sertifisert leseleder og har både deltatt som deltaker og ledet mange lesestunder selv. Felles for dem alle er at de hver og en har gitt meg mer enn jeg kunne drømme om menneskelig og mentalt, og jeg har sett hvordan det skjer en påfallende endring i ethvert menneske som deltar i en slik stund. Det vakreste av alt, hver og en kommer vi som vi er, og det er sjelden jeg føler meg så frisk og avledet fra verden der ute og smerter, som i og etter en Shared Reading-økt.
Hva er og hvordan foregår en økt med Shared Reading?
Så hva er og hvordan foregår Shared Reading? Det er rett og slett en lesestund hvor du ikke trenger å forberede deg på forhånd. Rett og slett prestasjonsfritt. Stunden foregår ofte åpent på et bibliotek (men kan også skje i et klasserom i skolen, i et fengsel for innsatte eller på en institusjon i helsesektoren) eller på en arbeidsplass.
Stunden varer ofte 1,5 time, og gir god tid til å lese og undre seg over en novelle og et dikt. Leselederen byr også ofte på noe å drikke og bite i underveis.
Tekstene er det leselederen som har forberedt og bestemt, og er også den som leser høyt. Underveis stopper leselederen opp i teksten og leder samtalen og undringen rundt bordet. Som deltaker kan en velge å bare lytte og ikke å si noe, men en kan også ta ordet og fortelle hva en tenker eller opplever i møtet med teksten. Målet er å samles om teksten som en opplevelse og hva den vekker i en selv og i gruppa, og ikke å bedrive analyse.
Filmen under, som er lagd for Vestfold og Telemark fylkesbibliotek, syns jeg er et godt eksempel på både aldersspennet og hva en kan oppleve i en Shared Reading-økt. Her møter du også Kirsten Muhle som blant flere holder sertifiseringskurs for å bli leseleder. Se og bli engasjert!
Hvor og hvordan oppsto Shared Reading?
Jane Davis står bak, og er grunleggeren av Shared Reading og organisasjonen The Reader i Liverpool. I Storbrittania møtes flere hundre grupper i uken for å lese sammen på ulike arenaer. Hos The Reader kan du lære enda mer om metodikken, lese mer om deres spissa satsning for ulike målgrupper og forskning på hvilken effekt metodikken har for helsa til den enkelte av oss. Da jeg oppdaget Shared Reading var hennes TED-talk et av øyeblikkene etter Tangerås sin inspirasjon som gjorde meg mest sikker på at dette måtte jeg være med på og bli en del av.
Ble du nysgjerrig?
Mitt første møte med Shared Reading er det ikke rom for å skrive om denne gang, men jeg tror tilhørigheten og det prestasjonfrie møtet og samtalen med og om tekstene i Shared Reading er det som for meg har opplevdes mest helsefremmende og inspirerende både som deltaker og leseleder.
Vi leser om mennesker som ligner oss selv, som er ulike, mennesker eller situasjoner vi irriterer oss over, ler over, skjemmes eller overraskes over. Mennesker vi kjenner oss eller andre igjen i, og har sympati, omsorg eller hat for, og vi får snakke om hva som vekkes i oss i møte med dem og med teksten. At det ikke finnes noe rett eller galt i det vi uttaler eller formidler som meninger eller tanker i møte med teksten, gjør også at vi kan føle på anerkjennelse eller bekreftelse på at andre i gruppa forstår oss og det vi har på hjertet. Det betyr noe. At noen har ulike eller like synspunkter eller ideer enn oss selv gjør også at vi har noe å ta med oss ut i verden etterpå. Det er ikke sjeldent jeg opplever at flere av deltakerne (mange ukjente for hverandre) etterpå blir stående utenfor rommet hvor vi har lest, og at de fortsatt diskuterer når jeg har ryddet opp etter oss og skal låse.
Nye bånd er knyttet, meninger utvekslet, og smil, latter og empati utvist for teksten og hverandre. Høres det ikke fint ut?
Sjekk ut ditt lokale bibliotek for å sjekke ut om de har Shared Reading under et av navnene i innledningen eller at annet. Det brer seg en Shared Reading-bølge utover landet, og jeg inviter deg varmt til å bli med! Selv leser jeg som regel ved jevne mellomrom ved Deichman her i Oslo. Du er hjertelig velkommen uavhengig av hvilken av oss leseledere du møter eller hvor du møter opp!
Under finner du noen litteraturtips til deg som er leseleder eller lenker til deg som er nysgjerrig på mer om metodikken.
Trenger du inspirasjon som leseleder eller bare nysgjerrig på ukjente tekster?
Her er noen av tekstene jeg har lest som leseleder med ulike grupper:
Novellen En del tid av Kjersti Bergersen og diktet Hvor hadde vi det fra? av Kolbein Falkeid.
Novellen Dukkehuset av Tove Jansson og diktet Eit vegkart av Bente Bratlund.
Novellen Kabalspill av Sidsel Mørck og diktet Kanskje sola skinner av Gaute Heivoll.
Novellen Ved Sydvest stasjon av Dorthe Nors og diktet Du går inn på feil rom av Åse Ombustvedt.
Novellen Kruttrøyk av Torborg Nedreaas og diktet Den siste døra av Øystein Hauge.
Novellen Understrømmer av Shaun Tan og diktet Godnatta til uroen av Gro Dahle.
Novellen Lydia av Ferdinand von Schirach og diktet Hodeputa av Gro Dahle.
Novellen Hytteforbudet av Grethe Nestor og diktet Flytevest av Kjersti Wøien Håland.
Les, lytt og lær mer om Shared Reading
Idunn - Når vi trenger det som mest - Bruk av metoden Shared Reading i helsesektoren
Nynorsksenteret - Samlesing i nynorskopplæringa med gode tekstforslag